Du er nå kommet til metastase.no - nettstedet med et teknologikritisk blikk.
I avisen Vårt Land var det en kommentar av Øyvind Woie 19. jan. 2008. Den omhandler ikke primært teknologi, men her står det:
"... Norge er et teknofilt land. De teknologitroende er Norges hurtigst voksende "menighet".
Folket bader i flatskjermer og mobiltelefoner. Fra vugge til grav spiller ulike tekniske løsninger stadig større rolle i livene våre. Vi reddes av hjertestartsmaskiner, finner veien til sykehuset med GPSer, opereres av roboter, overvåkes av datamaskiner. Vi tror på teknologiens kraft til å frelse oss fra det one."
"Our world is changing radically right under our very noses in ways that have never before been experienced by the human nervous system. In light of the enormity of these changes it might be a good idea to reflect on just how they may be affecting our lives.
My guess is that we have hardly been noticing. We have been too caught up in adapting to the new possibilities and challenges, learning to use the new technologies to get more done and get it done faster, and in the process becoming completely dependent on them, even addicted. And whether we realise it or not, we are being swept along in a current of time acceleration that shows no signs of slowing down. The technology, so touted to produce gains in efficiency and leisure, threatens to rob us of both if it hasn´t already done so. Who do you know who has more leisure?
...With our mobile phones and wireless palm devices, we are now able to be so connected that we can be in touch with anyone and everyone at any time, and do business anywhere. But have you noticed that, in the process, we run the risk of never being in touch with ourselves?"
Jon Katab-Zinn i Resurgence no 24 2007
Sakte men sikkert stiger nasjonen mot guddommelighet. Hodet vokser og vokser, horisonten utvides, innpugget med orden, flid og punktlighet. Lemmene skrumper og skrumper, og blir hengende som små krafftløse rudimenter nedover sidene.
Tilsist sitter vi fullt ferdige som fremtidsmennesker, et kjmpemessig hode på et fat, en liten kropp nedenunder som en blindtarm med fire visne lemmer. Vi lever av teori, trykker på knapper, all oplevelse foregår inne i hjernen. Et skjønt og vakkert fremtidsmål, skilens vei.
Nå er det bare en hake ved dette resonnement. Nemlig den, at vårt hode er organsik forbundet med kroppen, og ikke mottar eller ønsker å motta nogensomhelst lærdom eller forbedring som ikke kroppen samtidig mottar.
Erling Winsnes, Den neste stat, Oslo 1925
Men disse henvendelser peker med tydelighet på ett: den rådville forvirring rundt om i menneskeheten. Alle famler, ingen har fred. Gud er glemt, dollaren viser sig avmektig til å erstatte ham, mekanikken lindrer ingen sjelenød. Veien er stengt. Under disse forhold er det at Amerika bare øker farten. Amerika vil aldeles ikke la sig stanse av hindringer, det vil frem, det vil bryte sig vei. Skulde Amerika vende om? Ingenlunde! Det setter bare hundrefold mer fart på, leker orkan på kloden og jager livet op i hvitglød. Vi har jo i Europa ordet Amerikanisme, oldtiden hadde festina lente (skynd deg langsomt).
... Fremskritt - hvad er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene regnskapet op efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse. - Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt det er menneskets trivsel.
Knut Hamsun, Festina Lente, Aftenposten 1928